RSS

GUTTER OG LESING

Arne Svingens har i en årrekke reist rundt på skoler og snakket om litteratur. Her er noen av erfaringene han har gjort seg omkring gutter og lesing:

De siste sytten årene har jeg startet hvert eneste forfatterbesøk i grunnskolen med to spørsmål til elevene.

Spørsmål 1: Hvem leser bøker på fritiden?

For jenter: på barneskolen leser 80 prosent på fritiden, mens på ungdomsskolen rundt 20.

For gutter: på barneskolen leser 70 prosent på fritiden, mens på ungdomsskolen rundt 5.

Det radikale leseskillet fra barnetrinnet til ungdomsskolen, har med én enkelt faktor å gjøre: Det er ikke lenger tøft å lese bøker. Dette skillet er mye sterkere for guttene, da bøker blir forbundet med verdier som står svakt i søkende ungdomsår.

Undersøkelser viser at guttene ligger mer enn et år etter jentene når det gjelder leseferdigheter. Utdanningsforbundet mener bøker til bursdager og jul vil løse noe av dette. Når det står Call Of Duty på ønskelistene, er jeg redd det hjelper lite å gå innom nærmeste bokhandel for å løse krisen. Sjansene for at 15-åringen får en bok han slett ikke vil lese, er dessverre overhengende.

Dette er ikke bare fordi foreldre og besteforeldre ender opp med en bok de selv har hørt om (les: en klassiker), men også fordi de samme foreldrene som kjøper 18-årsgrensespill til 15-åringen, plutselig skal ha noe oppbyggelig når de går inn i bokhandelen. Bokhandelansatte kan fortelle at foreldre ofte unngår bøker med våpen på omslaget. Det samme våpenet som er helt essensielt for at guttene velger seg Call Of Duty – og som foreldrene gladelig kjøper til dem.

Noen tusen skolebesøk har lært meg at det er mulig å trigge guttenes boknerve. Det finnes nemlig en masse bøker de aldri har hørt om. Som handler om akkurat det de interesserer seg for.

For mitt spørsmål 2 til elevene er: Hva liker dere å lese?

Akkurat som hos oss voksne, vil 80 prosent av elevene ha spenning, uansett kjønn. De resterende 20 prosentene fordeler seg mellom fantasy, tegneserier, fotball (guttene), hest (jentene), faktabøker og humor.

Guttene forteller at de ofte har lagt vekk bøker fordi de har vært for kompliserte eller kjedelige. Mange vil ikke gå løs på en bok som er for tykk og en del opplever historiene som svært gammeldagse. Dessuten synes de mange av spenningsbøkene er for snille og at omslaget ikke ser særlig tøft ut. Noen klager på at vaskesedlene ofte ikke er konkrete nok – det er ikke lett å finne ut hva boka faktisk handler om. En del snakker om at det tar for langt tid å komme inn i historien. De skjønner heller ikke hvorfor nesten alle historier må ende godt, slik er det da ikke i virkeligheten.

Forfattere forbinder de med gamle mennesker, eller som en elev i femte sa til meg: – Jeg var sikker på at du brukte stokk.

Med andre ord: Guttene ligger noen sjumilssteg bak jentene i lesing fordi de ikke finner ferske spenningsbøker som er ganske lette å lese, ser kule ut og er tydelige på innholdet. Akkurat sånt som spillprodusentene er så gode på.

Selv leste jeg westernbøker på ungdomsskolen. De fleste av dem var riktig dårlige. Men jeg ble veldig god til å lese og skrive, og de som fortalte meg at det var undermåls litteratur, viste jeg fingeren til. Det handler om å ikke miste vanen med å plukke opp en bok i ny og ne. For flertallet kommer den aldri tilbake. Jeg kjenner altfor mange voksne menn i den kategorien.

Det kanskje mest skremmende er at mange som vokser opp i dag vil mangle den narrative tråden i en historie om de ikke leser lengre ting enn nett-tekster. Gjennom å lese en bok bygger man opp utholdenheten til å absorbere ord over et lengre tidsrom. Forskere mener at den beste indikasjonen på framtidig akademisk suksess, henger sammen hvor mye man har lest fram til 16-årsalderen. Er det rart jentene har overtatt høyere utdanning?

Så hvordan får vi flere gutter til å lese bøker? Det må da være mulig!

Her er noen forslag:

Mer lystlesing: Den norske skolen må legge mer til rette for at elevene kan lese selvvalgte bøker uten at de skal analyseres eller gjenfortelles i klassen.

Større treffprosent: Har du begitt deg ut på to-tre bøker som suger, går du ikke løs på nummer fire. Formidlingen må være troverdig. Hvis ungene vil ha spenning, må det være nervepirrende saker, ikke en høneforsvinning på gården til bestemor. La jevnaldrende og litt eldre elever anbefale.

Bruk stemmen: Høytlesing er populært i alle aldre. Les for klassen. Les høyt hjemme. Stans der boka er som mest spennende. Gjør opplesingen til en begivenhet. La dem tigge om mer.

Kule omslag: Kjøp bøker til guttene som ser tøffe ut. Omslaget er veldig viktig for at de skal åpne boka. Ikke la deg som voksen skremme av det faktisk er et våpen eller et skjelett på omslaget, slikt gjør faktisk underverker for interessen.

Nettet: For meg er det et mysterium at det fortsatt ikke finnes en god, troverdig norsk nettside for hele spekteret av årets barne- og ungdomslitteratur. Inkludert tegneserier og voksenbøker som passer for ungdom. Både voksne og unge trenger et uavhengig nettsted å orientere seg.

Dialogen: Selv om boka ikke trenger å være dynket i de siste slanguttrykkene, må de unge hovedpersonene for all del ikke snakke som 50-åringer eller bruke ord som gikk av moten på 90-tallet. Litteratur er ferskvare. Unger trenger oppdaterte bøker fra en virkelighet de kan gjenkjenne. Både språklig og teknologisk.

Rydd bort klassikerne: Ikke et vondt ord om Roald Dahl, men får de bare klassikere kommer ungene til å se på bøkene om noe særdeles umoderne og gammeldags.

Ikke gi dem prisvinnende bøker: Når voksne gir priser til barne- og ungdomslitteratur blir boka sjelden noen voldsom suksess i norske klasserom. Grunnen er enkel: Voksne juryer liker stort sett bøker som blir for vanskelige for bredden av unge lesere. Men kikk gjerne på prisvinnerne der ungene selv har vært juryer.

Filmatiser romaner: Koblingen mellom film og bok kan være magisk for lesingen. Vel og merke hvis både filmen og boka er god.

Ikke hør på mora di: Respektér de bokvalgene guttene tar, selv om det ikke nødvendigvis er oppbyggelig litteratur. Husk at «forbudte» bøker alltid har appellert sterkt til guttene.

Gutteperspektivet: Svært få gutter plukker opp en bok der hovedpersonen er en jente. Dessverre.

Litt action: De fleste gutter forventer et handlingsdrevet plott. La dem begynne med disse bøkene.

Populært: Vil du vite hva som er populært akkurat nå? Sjekk utlånsstatistikken for skolebiblioteket. Her velger ungene selv, og disse listene inneholder ofte helt andre bøker enn det som selger mye i bokhandel. For i sistnevnte er det som regel de voksne som kjøper til sine barn og ikke ungene som velger uten innblanding.

Bokhandelen: Norske bokhandlere vet at gutter ikke leser mye bøker, derfor er de ikke nødvendigvis disse bøkene som ligger i stabler ved inngangen. Gjør litt research. Spør en kompetent ansatt. Sjekk ut hyllene innerst i butikken. Klag hvis utvalget er dårlig!

Mannlige forbilder: Kom igjen fedre, les på senga for ungene dine. La sønnen din se deg med en bok.

Anmeldelser: Greit nok at anmeldere av barnelitteratur er voksne, men hva om noen flere menn med oppvekst fra fotballøkka og pøbelgjenger tar stafettpinnen og informerer andre foreldre om hva som rører seg på litteraturfeltet. Vi trenger også bokkritikk med et solid gutteperspektiv.

Tegneserier: Ja, tegneserier appellerer til gutter. Men steget fra Donald og til mer avansert manga og graphic novels har vist seg langt. Her handler det, som i mye av det over, om tilgjengelighet på skolebiblioteket og noen ganger litt kompetanse hos de som skal formidle.

Ligg med en bok: Oppford guttene til å lese på senga. Dette er vane som kan vise seg gull verdt ettersom de blir eldre.

Nei, alle må ikke lese romaner. Men nå er vi i ferd med å tape guttene helt, og det er fryktelig trist om halve befolkningen skal miste bokopplevelsen og samtidig bli dårlige til å lese. Noe av litteraturformidlingen i Norge må derfor foregå mer på gutters premisser.

Arne Svingen

Advertisements
 

Det er stengt for kommentarer.